Category: Skottland/Irland
Vidundelig dag i Kinsale
I dag fikk vi endelig sooool, og nøt dagen i Kinsales vakre gater. Byen er et sjarmerende lite sted, med trange gater med gamle, fargerike hus og en spennende historie. Vi tok turen opp gjennom Main Street, innom St Multose Church (i sentrum av ”Middelalderbyen”), ned til det gamle handelshuset (som deretter ble rettsbygning, før det nå er et museum), og opp til Desmond Castle (som først var en tollbygning, før fengsel for krigsfanger, og deretter mottak for fattige under sultekatastrofen med mer., før det nå er blitt et museum). Til slutt så drakk vi en kaffe/brus på den koselige ”Mother Hubarts Cafe” i hjertet av byen. Vi har fått med oss Kinsales spennende historie gjennom denne turen, da kirken, museet og Desmond Castle inneholder masse informasjon, i tillegg til hyggelige ildsjeler fra Kinsale som mer enn gjerne slår av en prat og forteller oss om byens fortid. Barna koste seg i ribben inne i bukta litt senere på dagen. De fikk besøk av en nysgjerrig og leken sel, som svømte tett rundt båten. Les mer om Karolines opplevelse på hennes blogg.
Sjøveien til Kinsale
Utsikten fra sjøen langs denne delen av Irland er ubeskrivelig vakker! Det bratte landskapet med fjell som stuper ned i vannet, og de grønnkledde, nakne slettene på toppen av fjellknausene er et imponerende syn. Sjøen bryter mot foten av fjellene, og man kan skimte kuer som gresser helt ut mot kanten av stupet på toppen av fjellene.. Denne delen av Irland holder sitt løfte om å være en seilers naturskjønne paradis!! Vi har kjøpt grill, og nøt utsikten til vårt første grillmåltid i cockpiten. Barna syntes det var spesielt gøy at det etter hvert ble så store bølger at sjøsprøyten stod inn over styreposisjonen (derav bustete bilde av Karoline).
Cork i Irland
Vi bestemte oss for å flytte båten inn i sentrum av Cork. På vei opp elven Lee fikk vi et fint inntrykk av dette sjarmerende området. Vi passerte bla Blackrock Castle, som ble bygget i 1852. Etter å ha fortøyd båten i sentrum av byen, brukte vi dagen til å gjøre oss litt kjent i Cork, og fikk sett de idylliske handlegatene, markedet, minnesmerket over de døde i frigjøringskampen, Holy Trinity Church, og de gamle broene over de to elveløpene gjennom byen. På 1800-tallet var de fleste av gatene fylt med vann, og det var fortøyninger på de ulike trappesatsene. Over tid har kanalene blitt fast grunn, men de to elveløpene rundt byen (med gamle broer over) er slik de var for et par hundre år siden.
Andreas ser ut til å ha blitt smittet av Tronds til tider tørre humor, og ville gjerne bestille ”en cheeseburger without cheese”, og en ”diet-coke with sugar” på Mc Donalds.. Man kan lure på hvor dette vil ende etter ett år tett sammen i båt..! 🙂
Til Crosshaven/Cork i Irland
Vi så på værmeldingene og tenkte at dette var en strålende dag for å gjøre oss enda mer kjent med gennakeren vår (Genakkeren er et 70 kvadratmeter seil, som brukes når det er lite vind. Det blir store krefter i seilet når vinden tar tak). Vi trådte optimistisk til verks, og gjorde klar gennakeren. Et lite stykke utenfor Dun Langohair, da vi begynte å furle den ut, oppdaget Trond at han hadde tredd gennakerskjøtet på feil side av genoaen (forseilet).. Han tenkte som så at han er jo bare tjuesju-og-et halvt år og kan bevege seg med lynets hastighet, så han bestemte seg for å kjapt knyte skjøtet fast i seilet på nytt på riktig side. I det Trond hadde løsnet skjøtet fra gennakeren, og skulle knyte den fast på nytt, så spant deler av seilet ut i vinden. Det var 7-8 m/s vind, og skipperen tviholdt med begge nevene. Han ble dratt opp og ned i luften sammen med gennakeren, og så ut som en dansende spillemann som føk opp og ned et par meter på dekk. Skipperfrua ble helt svett, og begynte å kakle som en høne, noe som helt sikkert var til stor hjelp… Barna måpte, og var en smule i tvil om det var slik man setter en gennaker.. Et lite stykke foran oss var det en fiskebåt med en familie på fisketur. De stoppet helt opp i fiskinga, og måpte og pekte på den store katamaranen som nærmet seg farlig fort med en hoppende og dansende skipper på dekk..! Det var sannelig et stolt øyeblikk i skipper Hansens historie.. 🙂 Det hele endte heldigvis godt, da skipperen til slutt med ren vilje fikk knytt skjøtet på riktig side, og gennakeren rullet seg ut i all sin prakt. Vi var alle litt rystet, før vi fikk en god latter, og skipperen seilte glatt opp på dagens tabbe pallen…!
Etter en frisk start på turen ble det en fin tur med gode seilforhold. Vi brukte ca ett døgn på seilturen fra Dublin til Crosshaven, et lite sted like utenfor Cork i Irland. Vi gikk mye med genakkeren oppe, og fikk god fart med den. Strøm/tidevann hjalp oss deler av turen, og da hadde vi opp til 4 knop ekstra framdrift! På kvelden blåste det opp litt (en periode med liten kuling), og vi fikk trent på å ta ned genakkeren og reve i mørket med nokså store bølger. Det gikk veldig fint. Når vi seilte om natten kunne vi plutselig høre desperate skrik nær båten. Vi skvatt og lurte på hva søren det var… Det viste seg å være fugler som sover i vannet, og som skvetter voldsomt da vi nærmest kjører over de om natten..! De hørtes ut som forbannede menneskebarn når de skrek. På dagtid hadde vi sol hele veien, og endelig kunne vi ligge på dekk uten vanntett seiljakke!! Helt herlig! 🙂 Vel framme i Crosshaven spiste vi middag på verdens eldste Yacht Club. Den ble opprettet i 1720, og de hadde seilpremier som var blitt vunnet opp gjennom tidene utstilt i en monter. Jeg stod tidlig opp og satt på dekk og nøt en knallrød soloppgang i Crosshaven. Det var en nesten uvirkelig farge på himmelen!
Historisk dag i Dublin
I dag startet dagen med nok et nybakt brød. Nå er det rekord i brødbaking.. Jeg har bakt to brød på 33 år!!! Stolt nå, mamma? He-he 🙂 Barna hadde to-tre timer norsk og matte, og gjorde en motivert innsats før vi fortsatte med levende undervisning i den sør-østlige delen av Dublin. Vi har utforsket den nordlige delen, som er dominert av shopping og noen monumenter, og nå stod den historiske delen for tur. Først besøkte vi ”The Natural History Museum”, hvor vi så irsk dyreliv gjennom mange utstoppede dyr. Barna var ivrige, og Karoline ville vite alt om alle arter. Deretter gikk turen til ”The National Museum -Archaeology ” i kvartalet ved siden av. Her gikk vi gjennom mye av den irske historien, og så Europas største samling av gullgjenstander fra Middelalderen, redskaper og gjenstander fra irske bosettinger, rekonstruksjon av Vikingenes levesett i Irland, samt av konger og lorders levesett, kirketradisjoner og gamle kors, og en avdeling med egyptiske mumier og lignende. Det som var mest spennende var nok de fem gamle likene som lå i montere. De var datert til før Kristus og var funnet i Irland, Storbritannia og Tyskland. De hadde dødd på voldelig vis, og det antas at de var kandidater til å ta over makten, men var blitt ”ryddet av veien” på rituelt vis..
Etter en mektig (nærmest overdose) historie og dyreliv gikk vi forbi Parlamentsbygningen, og invaderte parken ”St Stephen’s Green” med monumenter over sentrale dublinere. Barna fikk herjet og sprunget litt, og vi spiste matpakkene i parken.. Det vil si det som ble igjen etter at de hadde matet duene og de andre fuglene. Duene var temmelig tamme, og spiste fra hånden. Spesielt Karoline syntes det var stort.
Til slutt dro vi hjem (ja, vi er begynt å kalle båten vårt hjem) til Trond, som dessverre måtte ta i mot rigger og Raymarine folk i dag, da det fortsatt er en del feil på båten. Helt utrolig ut i fra at båten er splitter ny..! Ja. ja, siden Trond meldte seg ut av naturfag og historie-undervisningen, og kun vil stå for sjømannskap og bannskap, så var det nok slik arbeidsfordelingen måtte bli.. ;D
