Vår første dag på stranda!!! Vi tok ribben ut til nærmeste strand i La Coruna, og gikk i land. Det er så lenge siden sist strandbesøk at vi lå der.. blendene melkehvite, med mysende muldvarpøyne, og følte oss som jordboere på første tokt til Mars. Vi spradet kvapsete og melkehvite rundt blant nøttebrune spanjoler, etter det gode liv som langturseiler.. Eller som skipperen sa da jeg kommenterte vår veltrente, muskuløse tilstand: ”Snarere heller muskel-LØSE…” Vi velger å ta det som et sunt tegn på at livsnyter-genet er intakt!!

Skipperen har vært vant til høyt tempo, og det gikk i underkant av 10 min, før noe skulle gjøres.. Hmm.. kjøpe is, fikse ribben litt.. og ordne.. ordne…, og etter kort tid: ”Skal vi dra snart?” Han kastet et blikk på madamen, som hadde funnet seg til rette med å være en albino blant gyllenbrune spanjoler, og lå langstrakt i solen uten en mine.. ”Ikke det, nei..” Skipperen er en kreativ mann, så han fant fort på ”artigstreker”.. Hva med å taue unggutten bak båten?! Det ble stor jubel i ungdomsleieren, og slik gikk det. Andreas lå langflat på et brett i tau etter båten, mens Trond speedet over bukta. Hu mor var lettere bekymret, spratt opp fra sin komatøse tilværelse i solen, og veivet og veivet med armene på skipperen der ute, i tilfelle det gikk for fort.. eller var for kaldt vann.. eller lillegutt kunne slå seg.. eller treffe en hai, eller ubåt eller noe..!! Gutta kom i land med brede glis, og lillegutt, som faktisk er blitt en tøff ungdom digget det!!! Skipperen stiger stadig i aksjer hos den yngre garde!! 🙂

På kvelden spiste jeg og Trond på en lokal tapasrestaurant i gamlebyen i La Coruna. Byen har trange smug og gater, som yrer av lokale spanjoler som spiser en sen middag og skravler og ler. Det ser ut til at det er lite utlendinger i La Coruna, og bybildet preges av spanjoler. Vi bruker lang tid på å gjøre oss forstått når vi bestiller, og noen ganger går vi over til udefinert tegnspråk… som for øvrig bare forvirrer.., men ut over det så er det veldig sjarmerende! 🙂

Hold dere fast.. Her kommer et historisk øyeblikk!!! Skipperfrua fikk foreviget skipperen med håndveske…!! Dette strider i mot alle hans ”macho-gener” (som han har fått litt i overkant generøst tildelt har jeg hørt på radioen…), og no blir det livat i heimen, når skipperen leser bloggen..:) He-he!

Vi gikk en tur langs bystranda og bort til Akvariumet i La Coruna. Det er veldig vakkert langs bystranda og promenaden! Barna hadde nesten hele stranda for seg selv, og sprang barbeint rundt som gale høns i ekstase! 🙂

Det viste seg at skipperfrua hadde tatt sine TRE barn med på en luftetur langs promenaden, da det litt forvokste ene (Skipperen) begynte å tulle som vanlig. Dette noe forvokste barnet digger å tulle med de mindre, da han har lagt merke til sin fordel i størrelse. Den ene ungen etter den andre holdt på å ende i fontenen, og skipperfrua tok seg selv i å gå noen meter bak, legge an et fremmedspråklig ansiktsuttrykk, og sende undrende blikk ala: ”Hvem-er-nå-disse-utlendingene-som-jeg-så-klart-OVERHODET-ikke-kjenner!…”

På kvelden fikk vi besøk av Kjersti og Thomas, og Kjerstis far, Jørn, på båten Frøja. Det ble veldig hyggelig!! Vi håper virkelig vi treffer de igjen nedover Spania og Portugal! 🙂

Her i La Coruna har de mange butikker, og man kan få tak i hva som helst! Skipperen gjorde oss oppmerksom på at vi til og med kunne bestille ”likvidering”, dersom båtlivet skulle tære på…. 🙂

Det er flere norske båter som ligger i La Coruna, og vi inviterte alle ut på tapas. Caspara, Zita og dansk-norske Frøja ble med ut for å spise. Frøja er nærmest lokalkjent i området, og anbefalte en lokal tapasrestaurant. De har spist der så mange ganger at de ble tatt i mot som slektninger, og de fortalte at her om dagen hadde kelneren sett det som nødvendig å si fra at de ville holde restauranten stengt dagen etter.. Det ble en hyggelig kveld! 🙂