Thursday August 13 , 2020

Archive for December, 2010

Fest og strandtur

Vi tok ribben ut til en strand på naturreservatet Pigeon Island sammen med Honningpupp. Vi hadde egentlig tenkt oss på en lengre dagstur nedover kysten med en lokal båteier (innom vulkanen, et fossefall, en lokal landsby, samt snorkling), men han var innstilt på karibisk tid, og dukket sent opp.. Når han først kom regnet det i bøtter og spann, og jeg og Hege fikk sjarmert oss til å utsette turen. Litt senere på dagen tok vi ribben til stranda, og opplevde regnskyll nå og da hele dagen. Det er helt annerledes når det regner her i Karibien, for det BØTTER ned i 30 min-en time, og så er det fint igjen, og det er ikke kaldt i lufta, og regnvannet har en grei temperatur.

Strandturen var herlig, og Honningpupp vartet opp med kald øl og hvitvin! Like etter at vi hadde lagt oss til rette kom det et mørkhudet par, og mannen brøt straks begeistret ut: “Åh, isnt it the Swiss Family Robinson on our beach!!”. Han hadde sett mine to fletter og skulle spøke med oss (slash: gjøre narr av oss?!).. Det viste seg at han var en eksentrisk alt-annet-enn-sjenert ballettdanser med homofil “touch”, og ble et underholdene element!

Vi har også vært på karnevalet, som ble avholdt på en strand i nasjonalparken Pigeon Island. Der fikk vi med oss mer karibisk rumpe-kroppsristende hopp og sprettdans, og denne gangen med flammer!! Etter å ha stått lenge i matkø (se beskrivelse av matutdelingssituasjonen i Karibien i et annet innlegg..), så dro vi, Godot og Serenity på en lokal restaurant og spiste pizza. Kvelden ble avsluttet med en drink på H2O i marinaen, og Pål og Knut fra Godot så ut til å synes at at det var den største selvfølgelighet at de var utkledt med gammeldags stripete badedrakt og Bob Marley-look.. 🙂

st-lucia-30st-lucia-32st-lucia-34st-lucia-31st-lucia-35st-lucia-36st-lucia-60_0st-lucia-59st-lucia-21st-lucia-20st-lucia-25st-lucia-26st-lucia-22st-lucia-23st-lucia-27st-lucia-28

 

Avslappende dager i St Lucia

“Hey Man, My Friend!!” Nå er vi i KARIBIEN!!! Og det har hittil bla vært smilende rastafarier (noen uten tenner..), fersk fargerik frukt fra en hjemmesnekra båt, og rom og cola til nesten alt..!! Vi har også opplevd et helt annet tempo enn vi er vant til.. Et eksempel er matserveringen på alle fester, som er et studie for seg selv.. Køene er som regel 10-15 meter lange, med fire personer i bredden, og så har de EN lokal kar som sakte øser opp maten på en tallerken.. Først poteter.. så litt salat.. nei, litt mer salat.. så klø seg litt… så en kjøttbit.. så en til kjøttbit til.. så se seg litt om, og deretter var maten levert til EN av de ti-hundre-talls ventende.. Når den lille bakken med mat gikk tom, så snudde han seg til grillen for å grille mer.. og heisann, den var det ikke fyr på nei.. ja, ja han fikk vel rusle bort å fyre opp igjen da.. En time fra eller til.. hva er vel det for marg og bein sultne turister?!.. Ha-ha!! Vi stod i kø en time her om dagen, og rykket en meter fram på den tiden..!!

Ellers så er musikken her herlig! De spiller STEEL band over alt. (Jeg har etter litt mobbing fra skipperen skjønt at det ikke heter BØLGE BLIKK band.., men de slår fakrisk på en blikkplate! Så det skal jeg ha!). De fleste av tilstelningene på kvelden har bydd på karibisk dans, og det er virkelig hopp og sprett og rumpe-kroppsristing på høyt nivå!!

Her om dagen så jeg et spesielt syn.. Det kjørte en bil forbi med masse treverk og kvister på lasteplanet. De hadde lastet planet så fullt at haugen var minst to meter høy, og lasten var godt sikret.. Ikke med stropper og den slags vi er vant til.. Men med to MENN (!!), som satt på toppen av det hele og holdt lasten fast så godt de kunne med armer og bein..! Og der suste de forbi i full fart på hovedveien..

Barna har hatt flere dager på stranden, bla sammen med Rikaros og Fanteliv. Vi voksne har slappet av og ordnet mye praktisk, og Trond har gjort i stand båten til neste etappe. Vi har fått hjelp av Fridtjov og Jarl på Serenity, og Tor Atle på Aries til vedlikehold og reparasjoner. De hjalp oss med å reparere vantene som holder masta, i tillegg til at Fritdtjov har delt generøst av sin massive erfaring og gitt oss mange tips. Det er vi veldig takknemlige for!! Tusen takk!!

Barna beveger seg fritt på marinaområdet, og Occasione har herved blitt døpt “ungdomsbåten”. Vi har ofte salongen full av ungdommer som skravler, ser film, spiller x-boks eller spiller kort. Andreas og Karoline er mye sammen med Martin på Avventura, Bendik fra Fryd, Pernille fra Jazz, Elise på Rikaros, Nils Ole fra Friheten, og innimellom Roman (som for øvring er fransk og går under navnet “Franskmannen”) og Pia og Mats fra Fanteliv.

st-lucia-61st-lucia-62st-lucia-6st-lucia-5st-lucia-63st-lucia-7st-lucia-9st-lucia-8st-lucia-10st-lucia-11st-lucia-12st-lucia-13st-lucia-16st-lucia-17st-lucia-18st-lucia-19

 

Til ettertanke

Nå sitter jeg i båten godt fortøyd i Rodney Bay Marina i St Lucia i Karibien. Solen skinner og det er veldig varmt. I det fjerne høres karibisk musikk, og lyden av en og annen båt som kommer i land til ivrige heiarop..

atlanteren7g

Det er en veldig god følelse å tenke tilbake på det vi har vært i gjennom. Det første som slår meg er alle de fine og unike stundene vi har hatt sammen med hverandre om bord, og at vi sammen har opplevd alt dette som er så annerledes enn det vi opplever i hverdagen hjemme! Det er rart hvordan “små” hendelser som et delfinbesøk, hval, besøk av en familiesyk fugl, eller en vakker solnedgang kan lyse opp en hel dag. Det er også godt å tenke på å ha fått så mye tid med barna, og jeg legger merke til at jeg har sett på de på en litt annen måte enn hjemme. Man blir endra bedre kjent, og man ser andre sider av hverandre. Andreas har gått fra å være “gutten min” til å bli en flott ung mann!! Han har virkelig bidratt som et fullverdig crewmedlem, tatt vakter, og tatt ansvar i forhold til seil og arbeid på båten. Jeg har gått fra å være mamma i kontakten med han, til å bli et team han og jeg, når vi sammen skal tenke ut ideell seilstilling for vindforholdene, og jibbe, eller forberede båten på en kommende squall mens Trond sover. Karoline har også imponert! Jeg var bekymret for at hun skulle gå lei, men hun hun har vært veldig flink til å finne på ting vi kan gjøre sammen, og aktivisere seg selv, og har bidratt til god stemning. Begge barna har hjulpet til med “husarbeid” og andre daglige gjøremål med en positiv innstilling!

I tillegg til de annerledes inntrykkene på havet og det å være sammen, så går tankene mine til det at vi har utført dette kun med familien om bord! Det er flott å kunne tenke på at dette er noe vi har klart sammen! Vi har taklet ting som har røket og gått i stykker, ridd av vær og vind, taklet vindstilla, og mestret alle dagene over et hav som lever sitt eget liv. De aller fleste båtene har mannskap, mens vi ville gjøre dette som en familie, og det har vært et veldig riktig valg for oss!

Det har så absolutt vært stunder med frustrasjon og kjipe følelser også, spesielt i forbindelse med lite vind på andre uka utenfor Afrikas kyst.. Det har hendt at jeg har måttet krype inn i armkroken til skipperen og felle en frustrert tåre. Jeg kunne enkelte dager i vindstilla få hetta av å være “fastlåst” på en båt, alene på havet, uten fluktmulighet, når det nesten ikke går framover og dageantallet øker! Skipperens frustrasjon har vært knyttet til å se ambisjonene om en god plassering renne ut av fingrene, og ikke kunne gjøre noe med det pga manglende vind.. Men det fine er at så lenge vi annerkjente de følelsene vi hadde, og støttet hverandre, så gikk det fort over, og vi fant raskt tilbake til takknemligheten over å ha muligheten til å gjøre noe så unikt! Det har for oss handlet om å skape fine stunder under de forholdene vi fikk, og det har gitt oss en helt herlig helhetlig opplevelse!!

Så nå er vi altså i Karibien.. Øyene med paradisstrender, livsglade “caribs”, fargerik frukt og karibisk musikk.. En spent glede stiger opp i meg i forhold til det som kommer.. Takk og lov for at vi aldri lot oss stoppe av tvilen og de kritiske kommentarene, men fokuserte sammen, og virkeliggjør drømmen!! Dette er et år jeg regner med å ta med meg i et spesielt sted i hjertet for resten av livet! Vi gleder oss til å kaste oss ut i neste kapittel av eventyret!!

 

Vi er i mål i Karibien!!

Natt til mandag 13. des kl 02.00 seilte vi over målstreken og inn til Rodney Bay Marina i St Lucia, etter tre uker og en dag på havet! Innseilingen ble nokså spesiell, da vi fant ut at kartbrikken for Karibien ikke var kompatibel med det nyeste Raymarine navigasjonsprogrammet vi har… så vi måtte navigere med papirkart i mørket. I tillegg var vi nesten helt tom for diesel, så vi turde ikke bruke motorene inn mot målstreken. Vi trimmet seil og flikket oss rundt Pigeon Island i svært lite vind, og fikk lirket oss mot mål! Karoline var møkksur fordi hun var så trøtt, og skipperfrua var en smule stressa og anspent, da vi var redd vi ikke skulle komme fram pga dieselmangel og lite vind.. Like før målstreken kom en fotograf ut i en liten dinghy i mørket, og han kretset så lenge rundt oss og tok bilder, så vi endte opp med å passere målstreken på feil side…!! Skipperen kalte opp ARC finishline: “Eh.. Did I just pass you on my port side…?”, og fikk følgende svar: “Yepp! You need to do it again..” Da var det ingen bønn.. Vi måtte risikere den lille skvetten diesel vi hadde og snu båten, kjøre tilbake, og krysse på rett side! Det ble en verdig avslutning på 2900 nm..Ha-ha!!

Vi hadde heldigvis nok diesel til å manøvrere trygt inn i båsen i Rodney Bay Marina. Der ble vi tatt i mot av to ARC representanter og to lokale fra St Lucia, hvorpå den ene spilte ekte Karibisk “blikkverk”-musikk for oss. Vi fikk fruktkurv, brus og rompunsh.. De hadde et brett med fire rompunsh, da båtene som regel har mannskap, men det var “all good” for da ble det tre på skipperen og en på skipperfrua!

Selv om vi ikke har gjort det så bra sammenlagt med handicapsystemet og det hele, så var vi godt fornøyd med å oppdage at vi var den femte norske båten i mål (av de vi kjenner), og den første mindre katamaranen. Det var kun store katamaraner som hadde kommet før oss, og de alle hadde store crew på 5-6 menn. Vi var altså den første mindre katamaranen med familiecrew (to voksne!), og det kom inn flere katamaraner etter oss med stort crew på 5-6 voksne. Det gjorde godt for skipperen, som har opplevd en god del frustrasjon over lav fart i skuta, da vår båt krever en viss vindstyrke for å få fart.

Det var en merkelig følelse å komme i land. Jeg trodde jeg skulle sprenges av lykkefølelse, og være ekstatisk over å endelig nå Karibien! Men.. det tok litt tid før følelsene kom.. Jeg og Karoline fikk litt antiklimaks og “vakumfølelse” den første dagen i havn.. Akkurat som om det var litt trist også. En ubeskrivelig fin og spesiell opplevelse var over.. tilbakelagt. I tillegg var vi nok temmelig slitne, og trengte en god natts søvn. Men vi kom oss fort når de andre båtene kom inn! Helt fantastisk å kunne dele opplevelsen, og høre hvordan de andre har hatt det! Barna springer rundt med de andre barna, og har allerede tilbragt en dag på stranda med familien på Rikaros. I går kveld hadde barna “party” om bord med film og godis sammen med de andre ungdommene, og skipperen og skipperfrua feiret på partyet i havna.

PS Jeg har lagt inn bilder til alle postene fra Atlanterhavet, og føyd til en ny post (dag 6), som var falt ut.

atlanteren7patlanteren7qatlanteren7ratlanteren7tatlanteren7satlanteren7uatlanteren7xatlanteren7y

 

Den siste dagen på havet

Den siste dagen på havet ble helt fantastsisk!!!! Vi fikk en nydelig solnedgang, og koste oss sammen i cockpit over en bedre middag for aller siste gang. Skipperen satte seg på styreposisjonen etter middagen med et glass rødvin i handa og musikk på øret, og skipperfrua kunne se et tilfreds varmt smil om munnen der han tenkte gjennom de siste ukers overfart. Jeg tok med meg barna ut på fordekket for å se en siste solnedgang sammen. Plutselig sier Karoline: “Eh.. mamma, er det der en lav sky sola går bak, eller er det land!?” Og dermed vant en stolt Karoline 10 dollar, fordi hun var den første som så St Lucia i det sola gikk ned og kontrastene i horisonten kom fram. Vi nøt en siste solnedgang full av følelser og gode minner fra overfarten. Til tross for uvanlig og til tider frustrerende vindforhold har vi virkelig nytt denne turen!!

Natten kom, og stjernehimmelen var ubeskrivelig vakker! Barna så det ene stjerneskuddet etter det andre (helt merkelig!), og til slutt gikk de tom for ting å ønske seg!

Vi så St Lucia nærme seg mer og mer, og til slutt var det på tide med innseilingen.. (se neste innlegg).

atlanteren7matlanteren7natlanteren7hatlanteren7iatlanteren7latlanteren7katlanteren7jatlanteren7o

 

Who's Online

6 visitors online now
6 guests, 0 members
Map of Visitors
Powered by Visitor Maps

Milepæler som kan være av interesse

Fountaine Pajot Scandinavian Tour 2010

6 visitors online now
6 guests, 0 members
Max visitors today: 7 at 01:04 am UTC
This month: 13 at 08-01-2020 12:04 pm UTC
This year: 38 at 01-19-2020 09:51 am UTC
All time: 68 at 09-12-2019 10:09 am UTC