Dagen begynte med at en gjeng fra ulike båter tok et herlig morgendykk på et nærliggende rev. (De som dykket var Trond, og Hege og Thomas på Honningpupp, Freddy på Leahnis, og Gøran på Ellen). Resten av damene satt i ribben og passet på (Kjersti fra Frøja, Helen fra Ellen og jeg), …eller skravlet og skravlet var det vel.. Veldig hyggelig! Revet de dykket rundt var på 8-11 meters dyp, og de så bla fargerike fisker, murene, en grotte med hummer og flotte koraller! Etter dykket drakk vi morgenkaffe hos Ellen.

Se bilder under vann på Frøjas side: Trykk her

Etter vel overstått dykketur tok vi de sjarmerende lokale bussene til Windward sammen med Frøja, og så øyas lokale båtbyggeri… Ikke helt som verftet i La Rochelle kan man si.. Ha-ha! En lokal mann som satt på samme buss som oss var tilfeldigvis en av båtbyggerne, og han tok oss med og viste oss området. Båtene brukes til racing (kan gå i opp til 14 knop!) og fisking. Mellom båtene som var under bygging kunne vi se store hauger av konkylier! De smakte visst godt i følge vår lokale mann. Tilbake i sentrum (..eh.. ved den ENE forretningen som var matbutikk, skipsbutikk OG bar..), satt de lokale mennene og spilte spill over en (haug) øl. De brukte å samles her når det blåser for mye til å fiske, eller de har en annen god grunn, som de som regel har, i følge vår lokale mann. I Karibien er mantraet ”Live Slow”, og folk ser ut til å ta det rolig og være mye sammen. Akkurat som oss for tiden.. 🙂

Den største byen på øya består av EN gate.. Det virker mer fattig her på Carriacou enn på Grenada, men folket er like sjarmerende der de smiler med tannløse gommer.. Langs gatene går geiter, kuer og høner, og man ser morsomme små butikker som kombinerer de rareste varer.. som grønnsaker, tepper, klær og pub… En riktig ”alt-i-en-løsning!”.

Vi tok samtidig farvel med Jørn, Kjerstis far, og Kjerstis mor og søster, da de skulle reise hjem. Jørn har vært med i ca sju måneder, og vi vil merke at denne spreke fyren ikke er om bord på Frøja mer! Takk for fine stunder, og god tur hjem til kulden, Jørn!

På ettermiddagen tok vi med oss Pernille fra Jazz og kjørte en tur inn i mangroveskogen. Turen begynte litt vel spennende…, da skipperen på vei inn i skogen kjørte på et rev.. Vi satt fast et øyeblikk, før båten slapp taket i revet, og vi beveget oss videre..!

Mangroveskogen sies å være et ”Hurricanehole”, som vil si at båter går inn i denne skogen og bindes fast til røtter og trær når det er meldt orkan. Skogen beskytter en del mot vind, og båtene er bedre sikret med tamper i alle omliggende trær og røtter.

Mangroveskogen hadde fascinerende vegetasjon,  med lange røtter fra de små trærne. Karoline syntes det var litt skummelt, da hun har sett litt for mange ”Survival Man-episoder” på Discovery, og hun så for seg sultne slanger, giftige edderkopper og glupske krokodiller..

Turen fra St Vincent i Grenada til øya Carriacou, nærmere bestemt Tyrrel Bay, ble tidvis humpete! Vi fikk motsjø og motvind, og vinden var veldig variabel. Den gikk fra 15 knop til 28 knop i enkelte kast. Det ble mest sjø og vind rundt spissen av Grenada, før det roet seg noe mer fram mot Carriacou. Vi kom inn i mørket, og er glad vi har radar, da båtene som lå for anker lå tett i tett. I tillegg til at det var mørkt fikk vi et kraftig regnskyll på vei inn i bukta, og sikten var minimal! Thomas på Frøja møtte oss i jolla si, og vi fant til slutt en fin ankringsplass.

Vi har nytt laaate dager i Carriacou så langt. Det går i snorkling og bading, i tillegg til hyggelig skravling med kjente fra andre båter på den lokale cafeen kalt ”Lazy Turtle” (Ekte karibisk!)… Karoline har truffet Pernille fra Jazz igjen, og Andreas er en del sammen med Olai fra Caspara. De bader, bygger snegle og krabbeinnhegninger, snorkler, kjører rib/jolle , padler kajak og spiller.

Skipperfrua har begynt sin dykkeropplæring, og en tålmodig skipper (til tider litt oppgitt kanskje?!) må stri med en elev som er langt fra like lydig og modig som sin sønn!! Under første leksjon ble det baksing hit og dit under vann, og skipperfrua ga blanke i alle de flotte tegnene hun hadde lært, og som skipperen forgjeves viste om og om igjen.. Ja, det kan ta litt tid det her.., men nå er jeg i hvert fall i gang! 🙂

Andreas har arvet sin onkels kronisk nysgjerrige innstilling.. Han skal plukke fra hverandre det meste, og eksperimentere seg fram til mer viten.. om ALT MULIG. Han har bla flere ganger testet hvor langt en ketchupflaske kan sprute ketchup.., eller hvordan pennen han gjør lekser med ser ut inni.. , eller hvordan det smaker med syltetøy på leverposteien.. Han er den første til å melde seg når noe teknisk ikke virker, og han øyner sjansen til å få lov til å skru det opp! Her om dagen tok jeg han i å utforske om det går an å seile ribben med skipperfruas hvite dobbeltlaken… En annen dag utforsket han om han kunne få til å kjøre ribben stående, slik de lokale gjør i sine båter… Jeg så bare tilfeldigvis at han kom kjørende i ”layedback” stående posisjon.. Ha-ha! 🙂

Det blåser i Karibien, og innimellom donerer vi t-skjorter og shortser til kong Neptun og hans havfruer.. (Om enn noe ufrivillig..). Karoline har imidlertid tatt dette til etterretning.. Når hun henger opp vasken er det ikke vanskelig å se hvilken bukse som er hennes…