Til Crosshaven/Cork i Irland
Vi så på værmeldingene og tenkte at dette var en strålende dag for å gjøre oss enda mer kjent med gennakeren vår (Genakkeren er et 70 kvadratmeter seil, som brukes når det er lite vind. Det blir store krefter i seilet når vinden tar tak). Vi trådte optimistisk til verks, og gjorde klar gennakeren. Et lite stykke utenfor Dun Langohair, da vi begynte å furle den ut, oppdaget Trond at han hadde tredd gennakerskjøtet på feil side av genoaen (forseilet).. Han tenkte som så at han er jo bare tjuesju-og-et halvt år og kan bevege seg med lynets hastighet, så han bestemte seg for å kjapt knyte skjøtet fast i seilet på nytt på riktig side. I det Trond hadde løsnet skjøtet fra gennakeren, og skulle knyte den fast på nytt, så spant deler av seilet ut i vinden. Det var 7-8 m/s vind, og skipperen tviholdt med begge nevene. Han ble dratt opp og ned i luften sammen med gennakeren, og så ut som en dansende spillemann som føk opp og ned et par meter på dekk. Skipperfrua ble helt svett, og begynte å kakle som en høne, noe som helt sikkert var til stor hjelp… Barna måpte, og var en smule i tvil om det var slik man setter en gennaker.. Et lite stykke foran oss var det en fiskebåt med en familie på fisketur. De stoppet helt opp i fiskinga, og måpte og pekte på den store katamaranen som nærmet seg farlig fort med en hoppende og dansende skipper på dekk..! Det var sannelig et stolt øyeblikk i skipper Hansens historie.. 🙂 Det hele endte heldigvis godt, da skipperen til slutt med ren vilje fikk knytt skjøtet på riktig side, og gennakeren rullet seg ut i all sin prakt. Vi var alle litt rystet, før vi fikk en god latter, og skipperen seilte glatt opp på dagens tabbe pallen…!
Etter en frisk start på turen ble det en fin tur med gode seilforhold. Vi brukte ca ett døgn på seilturen fra Dublin til Crosshaven, et lite sted like utenfor Cork i Irland. Vi gikk mye med genakkeren oppe, og fikk god fart med den. Strøm/tidevann hjalp oss deler av turen, og da hadde vi opp til 4 knop ekstra framdrift! På kvelden blåste det opp litt (en periode med liten kuling), og vi fikk trent på å ta ned genakkeren og reve i mørket med nokså store bølger. Det gikk veldig fint. Når vi seilte om natten kunne vi plutselig høre desperate skrik nær båten. Vi skvatt og lurte på hva søren det var… Det viste seg å være fugler som sover i vannet, og som skvetter voldsomt da vi nærmest kjører over de om natten..! De hørtes ut som forbannede menneskebarn når de skrek. På dagtid hadde vi sol hele veien, og endelig kunne vi ligge på dekk uten vanntett seiljakke!! Helt herlig! 🙂 Vel framme i Crosshaven spiste vi middag på verdens eldste Yacht Club. Den ble opprettet i 1720, og de hadde seilpremier som var blitt vunnet opp gjennom tidene utstilt i en monter. Jeg stod tidlig opp og satt på dekk og nøt en knallrød soloppgang i Crosshaven. Det var en nesten uvirkelig farge på himmelen!
Ha ha, kan tenke meg det ble latter etter det ja:)) Bra det gikk fint til slutt!!! Utrolig fine bilder, og go vær og da gitt:) Saaaaaaaaaaaavner dere masse masse!!!
He he, vi lo lenge, utrolig morsom historie. Vi så det for oss alle sammen. Det blir vel mye sånne historier på oss alle tenker jeg 🙂
[…] (ref. Marianns tidligere post ang gennaker…..) http://www.occasione.no/?p=1612 […]