Vi gikk ut fra Madeira på formiddagen, og oppdaget umiddelbart at det var noe galt med roret. Dette førte til at vi holdt oss like utenfor marinaen til Mr Fix (skipperen) hadde løst problemet. Det viste seg at roret var montert 180 grader feil vei under fiksing av roret i havna, med det var heldigvis fort gjort å få det på plass.

Deretter bar turen mot Lanzarote, og vi fikk noe vind til å begynne med, og skipperen gliste bredt når vi seilte fra en annen 44 fots katamaran (Lagoon) i starten. Vi seilte videre gjennom det trange området mellom de to øyene Ilha Derserta Grande og Ilheu Bugio. Disse øyene er naturreservat, og det er strengt forbudt å gå i land uten tillatelse. Det var fascinerende å se det vulkanske øylandskapet på nært hold med bla grotter langs vannet. Enkelte steder kan det være problematisk å seile mellom to øyer, da grunnen går fra hundrevis av meter til noen ti-metre, og vinden kan oppføre seg annerledes i passasjen mellom to landområder, men skipperen hadde sjekket pilotguiden, og bortsett fra litt rotete sjø, så gikk dette helt fint.

Noen timer senere så vi noe i vannet, som vi var i ferd med å kjøre på..!! Det gikk et øyeblikk, og der lå en stor havskillepadde og svømte for livet ved siden av skroget på båten vår. Vi seilte dessverre så fort at vi ikke rakk å ta bilde av den.

Litt ut på ettermiddagen kunne vi skimte Frøja der framme, og dermed var skipperens naturlige jaktgener igjen skjerpet..!! Det gikk ikke lenge før Frøja kalte oss opp på VHFen, og lurte på om skipperen hadde lest skjøfartsreglene og fått med seg at det var en fartsbegrensning i området på 5 knop.. Ha-ha!! 🙂 Vi gikk opp på siden av de like før det ble mørkt, og hadde en hyggelig liten ”kaffe-chat” over ripa midt ute på åpent hav.

VHFen er et interessant fenomen på slike havkryssninger… Det er få som er innen rekkevidde til å lytte på det som sies, og på arbeidskanalene snakker vi uansett norsk, så det blir ikke akkurat kun meldinger av høy sikkerhetmessig viktighet.. Det blir en del flirning, og jeg overhørte en samtale mellom Fryd og Aries (som lå litt bak oss) om hva de skulle spise til middag… Det var noe enkle pastagreier.. Ha-ha!! 🙂

Litt ut på ettermiddagen løyet vinden, og på kvelden måtte vi skru på motoren. Det ble motorkjøring resten av turen, soling på dekk, skole, lesing og lydbøker, helt til barna og skipperfrua kjedet seg nok til å skru på stereoen for fulle mugger og danse en vill aerobic-danse-økt til havs! Det er ganske morsomt hvilke kreative ”mooves” som oppstår i det en bølge vipper balansen ut av kontroll..! Det flotte er at ingen kan se de bisarre bevegelsene, så det er bare å improvisere fritt…! Unggutten ble litt bekymret da hu mor i en overivrig salsapiruett holdt på å ramle ned trappa til lugarene… Så nå danser vi med en regel: Ingen salsapiruetter!! 🙂

Vi kom inn til marinaen i mørket kl 04.00 på natten. Like utenfor marinaen kjente jeg plutselig noe som suste forbi hodet mitt, og deretter smalt det i bommen, når det flyvende traff den like ved siden av meg. Jeg skvatt, og lurte på hva i all verden det var, men det var for mørkt til å finne ut av det. Dagen etter fant barna en flyvefiskvinge på taket, så det viste seg å være en flyvefisk, som hadde kommet susende i litt av en fart!!