Til ettertanke
Nå sitter jeg i båten godt fortøyd i Rodney Bay Marina i St Lucia i Karibien. Solen skinner og det er veldig varmt. I det fjerne høres karibisk musikk, og lyden av en og annen båt som kommer i land til ivrige heiarop..
Det er en veldig god følelse å tenke tilbake på det vi har vært i gjennom. Det første som slår meg er alle de fine og unike stundene vi har hatt sammen med hverandre om bord, og at vi sammen har opplevd alt dette som er så annerledes enn det vi opplever i hverdagen hjemme! Det er rart hvordan “små” hendelser som et delfinbesøk, hval, besøk av en familiesyk fugl, eller en vakker solnedgang kan lyse opp en hel dag. Det er også godt å tenke på å ha fått så mye tid med barna, og jeg legger merke til at jeg har sett på de på en litt annen måte enn hjemme. Man blir endra bedre kjent, og man ser andre sider av hverandre. Andreas har gått fra å være “gutten min” til å bli en flott ung mann!! Han har virkelig bidratt som et fullverdig crewmedlem, tatt vakter, og tatt ansvar i forhold til seil og arbeid på båten. Jeg har gått fra å være mamma i kontakten med han, til å bli et team han og jeg, når vi sammen skal tenke ut ideell seilstilling for vindforholdene, og jibbe, eller forberede båten på en kommende squall mens Trond sover. Karoline har også imponert! Jeg var bekymret for at hun skulle gå lei, men hun hun har vært veldig flink til å finne på ting vi kan gjøre sammen, og aktivisere seg selv, og har bidratt til god stemning. Begge barna har hjulpet til med “husarbeid” og andre daglige gjøremål med en positiv innstilling!
I tillegg til de annerledes inntrykkene på havet og det å være sammen, så går tankene mine til det at vi har utført dette kun med familien om bord! Det er flott å kunne tenke på at dette er noe vi har klart sammen! Vi har taklet ting som har røket og gått i stykker, ridd av vær og vind, taklet vindstilla, og mestret alle dagene over et hav som lever sitt eget liv. De aller fleste båtene har mannskap, mens vi ville gjøre dette som en familie, og det har vært et veldig riktig valg for oss!
Det har så absolutt vært stunder med frustrasjon og kjipe følelser også, spesielt i forbindelse med lite vind på andre uka utenfor Afrikas kyst.. Det har hendt at jeg har måttet krype inn i armkroken til skipperen og felle en frustrert tåre. Jeg kunne enkelte dager i vindstilla få hetta av å være “fastlåst” på en båt, alene på havet, uten fluktmulighet, når det nesten ikke går framover og dageantallet øker! Skipperens frustrasjon har vært knyttet til å se ambisjonene om en god plassering renne ut av fingrene, og ikke kunne gjøre noe med det pga manglende vind.. Men det fine er at så lenge vi annerkjente de følelsene vi hadde, og støttet hverandre, så gikk det fort over, og vi fant raskt tilbake til takknemligheten over å ha muligheten til å gjøre noe så unikt! Det har for oss handlet om å skape fine stunder under de forholdene vi fikk, og det har gitt oss en helt herlig helhetlig opplevelse!!
Så nå er vi altså i Karibien.. Øyene med paradisstrender, livsglade “caribs”, fargerik frukt og karibisk musikk.. En spent glede stiger opp i meg i forhold til det som kommer.. Takk og lov for at vi aldri lot oss stoppe av tvilen og de kritiske kommentarene, men fokuserte sammen, og virkeliggjør drømmen!! Dette er et år jeg regner med å ta med meg i et spesielt sted i hjertet for resten av livet! Vi gleder oss til å kaste oss ut i neste kapittel av eventyret!!
JEEEEEEEEEEEEEEEEEEE dere er fremme:)) Utrolig fint bilde av dere!!!! Ser ut som dere har kosa dere selv om det tok litt tid. Spennende å lese om turen. Nå må jeg lese neste innlegg:)
her renner tårene….over hvor godt du skriver og formidler følelsene deres
og opplevelsene underveis på denne eventyrturen deres:) og så ungene vårres da.Så flott å se hvordan dere vokser med opplevelsene og oppgavene dere har. Og disse herlige smilene deres:)) Tøff sveis Andreas, den kledde du virkelig!! og så skipperen da gitt…så trygg og staut og kjekk.ikke rart vi ikke er engstelige for dere.Nyt karibia og ny kultur og nye venner.
varme førjulsklemmer fra morfar, bonusbestemor, pappa og svigermor Anne og oddgeir