Andreas, Dagens Helt!!!!
Vi inviterte Fryd og deres gjester Kristin og Sten Yngve med barna Thea og Milla på en dagstur til Friendship Bay på Bequia. Det ble en fin seiltur i 18 knops vind (østlig retning), og gutta krysset seg nedover, mens damene lå på dekk i sola. På vei til Friendship Bay så vi en helt nydelig liten øy, hvor det lå noen andre båter for anker. Vi ombestemte oss og ankret utenfor den lille øya. Vannet var klart og knallgrønt, og vi alle hoppet uti for å snorkle. Det var mye flott å se på korallrevet, bla fargerike fisker og ”krukker” på bunnen. Vi storkoste oss, og nå kunne idyllen vært komplett om historien endte der…. MEN det gjør den ikke..!
Etter å ha snorklet litt oppdaget plutselig jeg, Karoline, Trond og Wenche at vi befant oss veldig langt fra båten.. Vi alle la på svøm mot båten.. men vi beveget oss ikke av flekken! Tvert i mot økte avstanden stadig mer og mer…!! Wenche var et stykke unna oss, og Trond svømte bort og fikk samlet oss alle. Vi alle drev mot et skjær på enden av øya hvor bølgene skylte over, og etter det stod Atlanterhavet inn mellom øyene.. Det hele var temmelig skummelt syntes vi tre damene, mens skipperen var rolig og ga oss råd. Heldigvis hadde Andreas, Bendik og Kristin svømt tilbake til båten, og Andreas reddet dagen!!! Han sendte Bendik inn i båten for å hente redningsvesten hans, så heiste han ribben ned fra davitene, og fikk hektet den løs. Han inviterte så Ulf som kom svømende opp i båten, og kjørte etter oss. Først plukket han opp Thea, deretter kom han og fikk meg, Wenche, Karoline, Trond og Sten Yngve opp i båten. Det var tre skjelvene og slitne damer som takket være Andreas kunne sette føttene trygt på dørken i båten noen minutter senere!
Dette var en viktig lærepenge og en advarsel til andre badegjester i Karibien.. Vi hadde ikke lest oss opp på strømforhold, da vi ikke hadde forberedt oss på å ankre på denne øya, og vi var dermed ikke klar over økende strøm. I tillegg til å sjekke strømforhold, vil vi heretter alltid ha en mann i ribben når vi snorkler i tilfelle det skulle være noe. Heldigvis endte det hele veldig bra, og vi alle var imponert over en rolig og handlekraftig Andreas!!
PS Det skal sies at skipperen også hadde plan A, B og C i hodet (bla ta oss inn til land på øya der det var minst rev, eller til en katamaran som lå nærmere), slik at vi var nok ikke i reell fare, men det var helt klart en skummel opplevelse!!
Andreas min helt!!!!!! Er stolt over å være tanta di!!! Imponert over deg jeg. Veldig bra det gikk fint:)
Hei Andreas. Vi er stolte av deg!