Vi la oss på bøye utenfor Bitter End Yacht Club på øya Virgin Gorda i øygruppen British Virgin Islands. Vi tilbrakte to dager her, og fikk med oss strandpromenaden fra Yacht Cluben, bading, lunsj på en koselig pub, omvisning på Godot, og en ribbtur inn til den lille øya Saba Rock midt i lagunen (som i følge skipperen var opprinnelsen til en viss type bind..). På Saba Rock var det en resort med restaurant og en velstelt hage, i tillegg til en kunstig ”strand” med hengekøyer. Jeg og Eli Kristin hoppet og spratt som barnslige drittunger, før det hele antok en litt mer voksen form og det ble bestilt to tropiske drinker. Etter en formiddag i hengekøye, ble det stupetrening fra Occasione for vår kvinnelige gjest, og herjing på donuten (stor badering) for unge og gamle gutter (som selvfølgelig vil si skipperen). På kvelden spiste vi alle middag på Saba Rock, og barna så mange store barrakudaer som samlet seg i lysene under vann rundt Saba Rock.

Dagen etter Påls bursdag hadde Anne Mette på Godot bursdag, og vi bestemte oss for å gjøre litt stas på de begge ved å invitere de på en dagstur om bord på Occasione. Øystein (en del av Påls regattacrew som ble fløyet inn fra Norge) ble også med, og vi startet dagen med en liten seilas til Phillipsburg på St Maarten. Barna hadde pyntet til bursdag, og Karoline hadde laget en Anne Mette-ballong og en Pål-ballong. Alle ble utstyrt med partyhatter, og skipperen og Pål så riktig søte ut der de satt og styrte båten med hatter…!! Det ble servert kake i cockpit, etterfulgt av rosevin på dekk. Når vi kom fram ble det bading, og Andreas fikk låne Godots ”vannmaskin”, som fraktet han raskt av gårde under og over vann… Til stor glede! Etter shopping ble turen hjem tilbrakt på solputer på dekk, mens solen gikk ned. Kvelden ble avsluttet i festlig lag på en meksikansk restaurant. Veldig hyggelig!

Phillipsburg er en liten by som kun eksisterer for Cruiseskipturistene. Det er hovedsakelig shopping, strandliv og barer som står i fokus, og etter kl 18.00 blir byen helt død. Alt stenger i det cruiseskipturistene tar båten tilbake til moderskipet. Men shopping er ikke å forakte det.., og sikkert meget overraskende ble det par-tre bursdagspresenter på Anne Mette!

Heiniken regattaen er akkurat avsluttet, og vi gikk rett på neste festelighet: Feiring av Pål på Godot sin bursdag. Vi, Fryd, Serenity og Ellen feiret Pål på en nydelig strand like utenfor Simpson Bay på St Maarten. Det ble en flott feiring, og jeg lar bildene tale for seg selv.

Vi har vært så heldige å bli invitert om bord på Godot under Heineken regatta i St Marteen som mannskap på Godot. Pål Fevang og Anne Mette Rimstad har både under Grenadacupen og nå i Heinekenregatta invitert langturseilere (enkelte med INGEN erfaring fra regattaseiling) om bord som mannskap! Pål har en visjon med sin flotte Swan 66s: I tillegg til sin egen glede over regatta og langturseiling, så ønsker han å kunne bruke båten som en plattform til å introdusere andre mennesker til seilsportens gleder. Han er konkurranseorientert, men er tydelig på at det viktigste er den gleden og entusiasmen han kan se i andres øyne i det de opplever alt det unike med regattaseiling. Pål uttaler at det å gi til andre også kommer tilbake til en selv, og at det som gir han aller mest med regattaseiling er å se en gruppe mennesker jobbe sammen og vokse til et team som får til å utføre noe stort sammen, samt opplevelsen av mestring. Det er helt tydelig at visjonen er alt annet enn en frase, og tvers igjennom ekte, da det var mange startproblemer med Godot (forstag nesten revet av i toppen, og en motor som kun tidvis virket), men Pål og crew jobbet beinhardt for å få dette til, og han var villig til å risikere mye for å få gitt denne gleden til oss alle! Heldigvis ble problemene fikset, og vi er VELDIG takknemlige for denne fantastiske introduksjonen til en spennende verden av regattaseiling!!!

Anne Mette som er skipperfrua på Godot er lik Pål i det å være glad i mennesker, og hun gir generøst av seg selv, og inviterer til stadighet andre om bord eller samler en flokk til middag og hygge. Helt fra vårt første møte med Pål og Anne Mette har det vært tydelig at de er alt annet en hovene, rike Swaneiere, men jordnære, varme og inkluderende mennesker. Hele norskegruppen (ca 32 båter) ble i Las Palmas invitert om bord i Godot, og det gikk ikke lenge før Pål og Anne Mette ble en del av samholdet i den store norskegruppen. Det er tydelig at de begge deler visjonen om å inkludere andre mennesker i deres opplevelse, og har skjønt verdien av å dele gleder med andre!

Tusen takk, Pål og Anne Mette, for at dere er som dere er, og har gitt oss muligheten til å oppleve noe helt unikt under Heinekenregattaen!!!!

Se de fire andre innleggene om Heiniken regattaen under.

Se også artikkel i Seilmagasinet, trykk på linken under.

“Bedre enn Tusenfryd”, av Stefania R. Nilsen

Heineken regattaen går over tre dager. Den første dagen seilte vi et race rundt øya St Maarten, den andre dagen var det to race, ett utenfor Simpson Bay med en rute på vestsiden av øya, og etter det et race som endte opp i Marigot Bay. Dag tre var en rute som endte opp i Simpson Bay. Man seiler fra morgenen til ettermiddagen, og på kvelden er det konserter og festeligheter.

På grunn av problemer med et forstag som måtte repareres og en motor som sviktet så ble det ingen treningsrunde på ”team Godot”. Vi kastet oss ut i det og seilte så godt vi kunne uten å ha seilt sammen før, og uten erfaring med å seile Godot!

Trond var overlykkelig da han fikk jobben som fordekksgutt sammen med Thomas fra Honningpupp og Johan (proffseiler og sjef på fordekket). De tre gutta fikk kjørt seg skikkelig (!!!), da fordekket er den hardeste jobben! Gutta måtte dra opp og ned fire store forseil nesten uten pause i den stadig skiftende vinden. Seilene har en voldsom størrelse og det største er knallrosa og på 370 kvadratmeter! Det er enorme krefter i riggen, og gutta på fordekket måtte ha tunga rett i munnen og stå på hele tiden!

Jeg tok ansvaret for mat og vann-servering underveis, og satt på ripa sammen med de andre damene. Hver gang man slår eller jibber måtte vi springe over til andre siden, og henge så mye som mulig ut mellom rekkevajerene. Dette er for å gi båten motvekt til krenging, og dermed øke farten ytterligere.

Været ga oss nok av utfordringer, da det var variert og hurtig vekslende alle dagene. På en dag fikk vi alt fra stekende solskinn til bøtteregn, og vindstyrke fra 2 knop til 19 knop, samt at vindvinkelen tidvis var hurtig skiftende. Det var flere  som uttalte (bla en skipper på brygga vår) at de aldri hadde opplevd noe liknende i regattasammenheng!

Det mest overraskende for meg med denne opplevelsen var det høye tempoet og trykket i båten til en hver tid (med noen få unntak), og knivingen med andre båter i situasjoner hvor vi kom veldig nært! Det er vanvittig når alt koker rundt en og fire-fem STORE båter kniver tett om å runde den samme bøya, mens seil kollapser på flere av båtene, menn roper ut om nesten-kollisjoner, og det vinsjes og jobbes beinhardt! Jeg ble helt svett bare av å holde meg fast på ripa og være vitne til det hele. Jeg tar av meg hatten for alle skippere der ute, som står med ansvaret for disse store båtenes kurs når de snidder hverandre i kampens hete!!