Tuesday December 03 , 2024

Category: Atlanterhavs kryssning

Til ettertanke

Nå sitter jeg i båten godt fortøyd i Rodney Bay Marina i St Lucia i Karibien. Solen skinner og det er veldig varmt. I det fjerne høres karibisk musikk, og lyden av en og annen båt som kommer i land til ivrige heiarop..

atlanteren7g

Det er en veldig god følelse å tenke tilbake på det vi har vært i gjennom. Det første som slår meg er alle de fine og unike stundene vi har hatt sammen med hverandre om bord, og at vi sammen har opplevd alt dette som er så annerledes enn det vi opplever i hverdagen hjemme! Det er rart hvordan “små” hendelser som et delfinbesøk, hval, besøk av en familiesyk fugl, eller en vakker solnedgang kan lyse opp en hel dag. Det er også godt å tenke på å ha fått så mye tid med barna, og jeg legger merke til at jeg har sett på de på en litt annen måte enn hjemme. Man blir endra bedre kjent, og man ser andre sider av hverandre. Andreas har gått fra å være “gutten min” til å bli en flott ung mann!! Han har virkelig bidratt som et fullverdig crewmedlem, tatt vakter, og tatt ansvar i forhold til seil og arbeid på båten. Jeg har gått fra å være mamma i kontakten med han, til å bli et team han og jeg, når vi sammen skal tenke ut ideell seilstilling for vindforholdene, og jibbe, eller forberede båten på en kommende squall mens Trond sover. Karoline har også imponert! Jeg var bekymret for at hun skulle gå lei, men hun hun har vært veldig flink til å finne på ting vi kan gjøre sammen, og aktivisere seg selv, og har bidratt til god stemning. Begge barna har hjulpet til med “husarbeid” og andre daglige gjøremål med en positiv innstilling!

I tillegg til de annerledes inntrykkene på havet og det å være sammen, så går tankene mine til det at vi har utført dette kun med familien om bord! Det er flott å kunne tenke på at dette er noe vi har klart sammen! Vi har taklet ting som har røket og gått i stykker, ridd av vær og vind, taklet vindstilla, og mestret alle dagene over et hav som lever sitt eget liv. De aller fleste båtene har mannskap, mens vi ville gjøre dette som en familie, og det har vært et veldig riktig valg for oss!

Det har så absolutt vært stunder med frustrasjon og kjipe følelser også, spesielt i forbindelse med lite vind på andre uka utenfor Afrikas kyst.. Det har hendt at jeg har måttet krype inn i armkroken til skipperen og felle en frustrert tåre. Jeg kunne enkelte dager i vindstilla få hetta av å være “fastlåst” på en båt, alene på havet, uten fluktmulighet, når det nesten ikke går framover og dageantallet øker! Skipperens frustrasjon har vært knyttet til å se ambisjonene om en god plassering renne ut av fingrene, og ikke kunne gjøre noe med det pga manglende vind.. Men det fine er at så lenge vi annerkjente de følelsene vi hadde, og støttet hverandre, så gikk det fort over, og vi fant raskt tilbake til takknemligheten over å ha muligheten til å gjøre noe så unikt! Det har for oss handlet om å skape fine stunder under de forholdene vi fikk, og det har gitt oss en helt herlig helhetlig opplevelse!!

Så nå er vi altså i Karibien.. Øyene med paradisstrender, livsglade “caribs”, fargerik frukt og karibisk musikk.. En spent glede stiger opp i meg i forhold til det som kommer.. Takk og lov for at vi aldri lot oss stoppe av tvilen og de kritiske kommentarene, men fokuserte sammen, og virkeliggjør drømmen!! Dette er et år jeg regner med å ta med meg i et spesielt sted i hjertet for resten av livet! Vi gleder oss til å kaste oss ut i neste kapittel av eventyret!!

 

Vi er i mål i Karibien!!

Natt til mandag 13. des kl 02.00 seilte vi over målstreken og inn til Rodney Bay Marina i St Lucia, etter tre uker og en dag på havet! Innseilingen ble nokså spesiell, da vi fant ut at kartbrikken for Karibien ikke var kompatibel med det nyeste Raymarine navigasjonsprogrammet vi har… så vi måtte navigere med papirkart i mørket. I tillegg var vi nesten helt tom for diesel, så vi turde ikke bruke motorene inn mot målstreken. Vi trimmet seil og flikket oss rundt Pigeon Island i svært lite vind, og fikk lirket oss mot mål! Karoline var møkksur fordi hun var så trøtt, og skipperfrua var en smule stressa og anspent, da vi var redd vi ikke skulle komme fram pga dieselmangel og lite vind.. Like før målstreken kom en fotograf ut i en liten dinghy i mørket, og han kretset så lenge rundt oss og tok bilder, så vi endte opp med å passere målstreken på feil side…!! Skipperen kalte opp ARC finishline: “Eh.. Did I just pass you on my port side…?”, og fikk følgende svar: “Yepp! You need to do it again..” Da var det ingen bønn.. Vi måtte risikere den lille skvetten diesel vi hadde og snu båten, kjøre tilbake, og krysse på rett side! Det ble en verdig avslutning på 2900 nm..Ha-ha!!

Vi hadde heldigvis nok diesel til å manøvrere trygt inn i båsen i Rodney Bay Marina. Der ble vi tatt i mot av to ARC representanter og to lokale fra St Lucia, hvorpå den ene spilte ekte Karibisk “blikkverk”-musikk for oss. Vi fikk fruktkurv, brus og rompunsh.. De hadde et brett med fire rompunsh, da båtene som regel har mannskap, men det var “all good” for da ble det tre på skipperen og en på skipperfrua!

Selv om vi ikke har gjort det så bra sammenlagt med handicapsystemet og det hele, så var vi godt fornøyd med å oppdage at vi var den femte norske båten i mål (av de vi kjenner), og den første mindre katamaranen. Det var kun store katamaraner som hadde kommet før oss, og de alle hadde store crew på 5-6 menn. Vi var altså den første mindre katamaranen med familiecrew (to voksne!), og det kom inn flere katamaraner etter oss med stort crew på 5-6 voksne. Det gjorde godt for skipperen, som har opplevd en god del frustrasjon over lav fart i skuta, da vår båt krever en viss vindstyrke for å få fart.

Det var en merkelig følelse å komme i land. Jeg trodde jeg skulle sprenges av lykkefølelse, og være ekstatisk over å endelig nå Karibien! Men.. det tok litt tid før følelsene kom.. Jeg og Karoline fikk litt antiklimaks og “vakumfølelse” den første dagen i havn.. Akkurat som om det var litt trist også. En ubeskrivelig fin og spesiell opplevelse var over.. tilbakelagt. I tillegg var vi nok temmelig slitne, og trengte en god natts søvn. Men vi kom oss fort når de andre båtene kom inn! Helt fantastisk å kunne dele opplevelsen, og høre hvordan de andre har hatt det! Barna springer rundt med de andre barna, og har allerede tilbragt en dag på stranda med familien på Rikaros. I går kveld hadde barna “party” om bord med film og godis sammen med de andre ungdommene, og skipperen og skipperfrua feiret på partyet i havna.

PS Jeg har lagt inn bilder til alle postene fra Atlanterhavet, og føyd til en ny post (dag 6), som var falt ut.

atlanteren7patlanteren7qatlanteren7ratlanteren7tatlanteren7satlanteren7uatlanteren7xatlanteren7y

 

Den siste dagen på havet

Den siste dagen på havet ble helt fantastsisk!!!! Vi fikk en nydelig solnedgang, og koste oss sammen i cockpit over en bedre middag for aller siste gang. Skipperen satte seg på styreposisjonen etter middagen med et glass rødvin i handa og musikk på øret, og skipperfrua kunne se et tilfreds varmt smil om munnen der han tenkte gjennom de siste ukers overfart. Jeg tok med meg barna ut på fordekket for å se en siste solnedgang sammen. Plutselig sier Karoline: “Eh.. mamma, er det der en lav sky sola går bak, eller er det land!?” Og dermed vant en stolt Karoline 10 dollar, fordi hun var den første som så St Lucia i det sola gikk ned og kontrastene i horisonten kom fram. Vi nøt en siste solnedgang full av følelser og gode minner fra overfarten. Til tross for uvanlig og til tider frustrerende vindforhold har vi virkelig nytt denne turen!!

Natten kom, og stjernehimmelen var ubeskrivelig vakker! Barna så det ene stjerneskuddet etter det andre (helt merkelig!), og til slutt gikk de tom for ting å ønske seg!

Vi så St Lucia nærme seg mer og mer, og til slutt var det på tide med innseilingen.. (se neste innlegg).

atlanteren7matlanteren7natlanteren7hatlanteren7iatlanteren7latlanteren7katlanteren7jatlanteren7o

 

3 uker på Atlanterhavet!

I dag har vi vært tre uker på Atlanterhavet, og er nå i innspurten mot St Lucia i Karibien… Innspurt og innspurt.. Det er ikke akkurat så mye “spurt” over det.. Vi har lite vind igjen (6 knop..!), og ser ut til å bruke mange dager på noe som skulle tatt en dag.. ARC året 2010 har sannelig vært noe for seg selv værmessig, og jeg kan forestille meg at mange båter ligger som oss foran målstreken og ser dageantallet øke, da det ikke er utsikter til mer vind de kommende dagene heller! Mange brukte nok mye disel de første to ukene av overfarten, som også var preget av svak vind..  Skipperen drømte her om dagen at vi seilte inn i et bibliotek, og ble sittende fast der, da det var for trangt å snu..! Vet ikke hvordan det kan tolkes.. Man kan vel si at vi alle er veldig klar for å komme i land nå! Ha-ha! Vi har bestemt oss for å starte motoren og bruke det siste vi har av disel, så får vi se om det er nok til å bringe oss i mål..

m_Delfin3Til tross for lite vind og en lengre overfart enn vi så for oss, så er livet om bord fortsatt veldig fint. I dag fikk vi vårt fjerde delfinbesøk, og jeg og Andreas stormet ut for å få med oss showet. Vi blir aldri lei!! Karoline derimot synes delfiner har blitt dagligdags (!), og leste bare videre i boka si. Hun har forresten flyttet inn i silkepysjen sin, og synes det er deilig å labbe rundt hele dagen i pysjen. Ellers har Karoline og Andreas gått gjennom hele aktivitetslista, og holdt på med alt fra ulike spill til hinkekonkuranse i bølgene. Vannkrigen har blitt en føljetong, og så snart vi fikk litt mindre sjø var de TRE barna i gang igjen (inkl skipperen).

Vi har hatt litt problemer med dårlige batteri, og en generator som sluttet å virke. I tillegg har revelina til førsterevet nok en gang røket.. Heldigvis er skipperen god til å fikse ting, så en del er byttet ut i generatoren, så den virker, og førsterevet klarer vi oss fint uten fram til St Lucia.

Tidligere i uka hadde vi feiring av å ha krysset to tredjedeler av Atlanterhavet, og feiret med en bedre middag og åpning av alle hilsenene vi fikk med oss i de små boksene. Tusen takk for fine og morsomme komentarer!!

atlanteren6satlanteren6yatlanteren6vatlanteren6uatlanteren6xatlanteren6zatlanteren6patlanteren7catlanteren7fatlanteren6jatlanteren6fatlanteren6batlanteren6iatlanteren7datlanteren7eatlanteren6h

 

Endelig passatvind! Dag 17

Vi feiret at vi har krysset halve Atlanterhavet med ostekake, utdeling av “bragdplakater” og godsaker fra Camilla i norskegodtboksen. Like etter dette kom endelig en stabil og sterk passatvind med 19-24 knops hastighetm_Halvveis feiring! Båtens potensial kom endelig til sin rett! Vi har de to siste dagene seilt i snitt I 9-10 knops hastighet, med noen strekninger opp i 11-12 knop, og surfer opp i 13-15 knop. Helt herlig! Andreas har fartsrekorden, da han gjorde 16,6 knop på sin vakt!!! Det kom en monsterbølge som trøkket båten voldsomt, i tillegg til vind på 25 knops hastighet. Andreas syntes det var helt “konge”! Han har blitt veldig tøff, og vil veldig gjerne heise gennaker i 24 knops vind og 4m bølger… Han har begynt å “kjede seg” i 9 knops hastighet, og vil gjerne ha 11-12…, og synes muttern er pysete som snakker om å reve seilet..

Skipperen har gått rundt med et bredt gliiiiiiiiiiiiiis fra øre til øre de siste dagene. Han storkoser seg med fart i båten og vær og vind! Her om dagen opplevde vi vår første squall.. En squall er en lokal liten uværssky, som inneholder regn og en rask og strerk vindøkning (30-40 pluss knop vindhastighet), ofte med rotete vind. Squallen er som regel over båten i opp til en time, før den har passert. Det er vanlig å oppleve en eller flere squalls i døgnet. Vi har hatt flaks og har unnått de fleste, men her om dagen opplevde vi vår første. Skipperen hadde skråsikkert trodd at den gikk klar av oss, og av den grunn ikke revet seilene, da den plutselig kom rett over oss.. Skipperfrua våknet av et rabalder da bølgene slo inn i skroget, og til lyden av raske skritt på dekk.. Da jeg kom opp stod skipperen der og FLIRA, klissvåt etter en stor bølge som hadde overfalt han, og sveivet og reva i striregn og bølger. Han rett og slett digget det!!

En god passatvind (19-25 knop vind) skal holde seg fram til fredag, i tillegg til 3- 4,5 meter sjø. Dette var etterlengtet, og vi alle gleder oss over seilingen og hastigheten. St Lucia, HERE WE COME!!

atlanteren4ratlanteren4satlanteren4tatlanteren4vatlanteren4xatlanteren4zatlanteren5batlanteren5catlanteren5oatlanteren5ratlanteren5satlanteren5tatlanteren5uatlanteren5vatlanteren5zatlanteren6a

 

Who's Online

1 visitors online now
1 guests, 0 members
Map of Visitors
Powered by Visitor Maps

1 visitors online now
1 guests, 0 members
Max visitors today: 3 at 01:25 am UTC
This month: 9 at 12-02-2024 03:02 am UTC
This year: 167 at 11-29-2024 06:32 pm UTC
All time: 243 at 12-29-2022 12:10 am UTC