Lørdag morgen dro vi på det lokale markedet i Portsmonth på Dominica, og det var en fin opplevelse! De spilte musikk og noen med store rastaluer danset, andre stod på lasteplan og kappet opp kokosnøtter, og mange solgte frukt og grønnsaker. Folk hadde kommet fra områdene rundt Portsmonth, og vi slo av en prat med en mann som var ferdig å hugge opp kokosnøtter. Prismessig var det stor kontrast til Union Island hvor jeg betalte 40 kr for fire tomater (følte meg rundlurt!!, men hørte at de andre langturseilerne betalte liknende pris…), mens her kostet de 4 kr. Det er alltid ekstra gøy når man får med seg lokalt liv.

Mens vi satt i en liten lokal båt og ble rodd oppover Indian River fikk vi en sjokkerende beskjed på VHFen… Occasione har DREGGET!!!! Det vil si at bøya vi lå på hadde røket, og Occasione var ute på en liten luftetur på egenhånd!! Dette er alle seileres store skrekk, da det kan bli store skader på egen og andres båt. Heldigvis hadde båtene Oda, Caspara og Jazz sett det skje, og de alle trådte til og fikk kontroll på båten, og fortøyd den til en annen bøye.

Tuuuusen takk for all hjelp Oda, Caspara og Jazz!!!!!

Vi hadde fått tips om å legge oss på bøye i Portsmouth, da flere båter som lå for anker hadde dregget sist natt, men dessverre kan man ikke alltid stole på bøyene heller. Vi valgte å legge oss over på anker igjen, da vi aldri har opplevd å dregge med det ankeret vi har (Delta-anker).

Bildene er fra Prince Rupert Bay på Dominica.

Dominica beskrives som en av de mer uberørte karibiske øyene, i og med at de ikke har hatt så stor grad av turisme som de andre øyene. Her er livet mer primitivt, og folket vennlige, og øya er kjent for sin tette regnskog/jungel, i tillegg til mange vannfall og ”boiling lake”, som er en innsjø i bunnen av et vulkankrater, hvor vannet koker.

Vi valgte å få en av de lokale til å ro oss opp Indian River, slik at vi kunne få se mangroveskogen på nært hold. Vi, Frøja og Fryd fikk plass i en liten båt, og opp gjennom tett og frodig vegetasjon bar det. Vi så fisker, fugler, øgler og mange av trærne har imponerende røtter!

Ved endepunktet var det en sjarmerende liten bar, med en hane som hoppet opp på en av barstolene (en vedkubbe på høykant), og så ut til å ville bestille en rom.. En lokal mann vannet blomstene og sang høyt for oss, og fortalte om viktigheten av å leve enkelt for å være lykkelig. På vei nedover elva møtte vi han igjen, og da hadde han plukket kokosnøtter til oss, og kappet de opp med en stor manchetekniv. Vi drakk saft og spiste kokosnøttkjøtt, som visstnok skulle være bra for potensen og det ene med det andre…

Båtene som ligger på grunn har drevet i land under en orkan, og de ligger der fortsatt. Bukta er full av vrak som vitner om voldsomme orkaner.

Vi seilte til Dominica sammen med Fryd og Frøja, og endelig kunne trekløveret seile sammen igjen! Frøjas anker satt fast under et annet anker til å begynne med, men de kom seg løs, og så var vi alle på tur. Vindvinkelen var helt super for oss (slør), så vi fikk fart i skuta, og skipperen var fornøyd.

På et tidspunkt ble Frøja passert av en enorm superyacht på styrbord side, samtidig som vi passerte de på babord side. Skipperen kalte opp Frøja og lurte på om de hadde lagt merke til at de nå ble passert av en superyacht, og la til…. ”på babord side…” Litt tørr humor hører med på seiltur… ha…ha…hø…

De første bildene er av Frøja på kryss, deretter vises Fryd med regnbuen i bakgrunnen. Bildene av land er Dominica.