Vi er godt ut i august, og det er på tide å komme i gang med undervisningen ombord. Etter at hu mor hadde hold en lang og seriøs intro til skolegang ombord, og bla nevnt at Trond skulle undrevise i matte, naturfag og fysikk, så sier Trond: ”Jeg nei.. Jeg står kun for sjømannskap og bannskap..!”, og dermed var luften ute av ballongen.. Karoline bidro villig med å si de første ordene i skolesituasjonen: ”Din grønnjævlige evneveike nisse.. Det lærte jeg av pappa!”. Og dermed var læringen i gang på Occasione 🙂

Denne er til ære for min kjære søster, Karina, og hennes samboer Arnfinn… Trond tok “reka” i Bangor i Irland 😀

Vi seilte fra Bangor i nord-Irland, og til en havn like ved Dublin, og var framme kl 04.00 på natten. Vi hadde vinden og bølgene midt i mot hele tiden (Ikke så sterk vind, 7-10 m/s, men til tider 2 m krappe bølger). Det gikk opp og ned, men vi begynner å bli temmelig sjøvante, så vi lagde middag og spilte spill allikevel. 🙂 Barna ville fryktelig gjerne sitte på dekk i baugen når de store bølgene kom, men det var ikke aktuelt, da noen av de slo inn over dekk, og i vinduene til salongen. Båten takler slike forhold strålende, og det føles trygt og godt. Vi fikk hjelp av tidevannet deler av strektningen, og da gikk det 2 knop raskere enn ellers. Når tidevannet var i mot oss, merket vi ikke så stor forskjell, da vi gikk et stykke fra land.

I Dublin våknet vi opp til sooooool!! Helt herlig! Vi utforsket Dublin by, shoppet litt, og fant to flotte irske puber. Den ene var tidligere en bank, og den andre var bygget i en kirke…! Vi hadde kirkeorgelets piper rett over der vi satt og tok en brun øl og en irish coffee, og på veggen kunne vi lese på en minnetavle over døde. Ganske spesielt..

De som kjenner Trond vet også at han hardnakket påstår at han fortsatt er tjuesju-og-et-halvt-år.., og i det siste har han forsøkt seg på å kopiere de to ungdommenes språk… med mindre hell, kan man kanskje si.. Trond svarer gutta med ”Seff!” (som er en kul forkortelse for ”Selvfølgelig!”) og ”Serr! (som betyr ”Særlig!”, og brukes når noe ikke er troverdig), og seiler nok en gang opp til topps på teithetsskalaen! Guttene småsmiler og himler med øynene, og Trond tar det som nok en positiv bekreftelse på hans eget ung-fole-sinn, og avslutter med at alt er bare ”Chill!” 😀

Dette var Sindres siste dag på tur med oss i denne omgang. Han drar med fly til Oslo og Tromsø i morgen tidlig til mor, Frode og småsøsken, og han gleder seg til å se vennene sine igjen. Vi kommer til å savne han!!

Bangor er en fin liten by, akkurat passe stor. Jeg hadde lista klar med ”what to see, and what to do”.., men vi endte opp med å gjøre svært lite! Vi kjente behov for å flate helt ut, og kun pusle med noen småting i båten. Jeg og Trond fikk tatt en øl på en irsk pub på ettermiddagen, mens barna hadde en etterlengtet ”hjemme-alene-spille-kveld”. Da vi kom tilbake så vi alle sammen ”Braveheart” for å få et mer levende inntrykk av Skottlands historie. Koselig, avslappende kveld. Barna var på tivoliet i havna dagen etter, og fikk med seg et trapesshow. Det eneste fornuftige jeg har gjort disse to dagene er å innse at optimisten i meg må gi tapt… vi får ikke sol og ”tørke klær”-vær. Vi har vaskemaskin i båten, men det hjelper lite når ingenting tørker pga fuktig vær. Jeg har nektet å benytte tørketromler i tidligere havner, og bar nå inn et fjell av kjær og sengetøy i vaskerommet i Bangor havn. Jeg kjøpte pollett på pollett, helt til mannen bak skranken ble stresset, og sa jeg hadde tømt de for polletter, og sprang inn til vaskemaskinene, tok ut noen av de jeg hadde brukt, og ga meg de på nytt. Det ble seks vaskemaskiner hvor hver vaskemaskin tar 7 kg klær, samt tørketromling av alt! Jeg ble en ”propp” i vaskerommet, og fikk utålmodige blikk fra andre båteiere. Ja, ja, Skottland, du hadde mye å by på, selv om vi ikke akkurat har blitt brune og solbrente..

Vi gikk fra Crinan i Skottland, og seilte en hel dag langs Kintyre, innom Giha, og videre over Irskesjøen til Irland, og deretter langs kysten til Bangor. Vi hadde gode værforhold, fin vind og noe bølger til å begynne med, før det ble lite vind og stille sjø. Vi kom frem kl 03.00, og er nå blitt temmelig vant til å navigere i mørket. Gutta fikk med seg det skotske landskapet fra styreposisjonen, mens jeg og Karoline tilbragte noen timer på fordekket. Vi hadde en god samtale mens øynene hvilte på solnedgang og grønne, bratte fjellsider, før det bar ut i Irskesjøen. Vi hadde fortsatt litt igjen av Wenches (på SY Fryd) whiskykarameller, og Trond mente det var på grensen til fyllekjøring med all momsinga 🙂 Vi trodde problemet med revelinene i bommen nå var i orden, men nok en gang så røyk førsterevet etter kun noen timer (Bra vi testet det, til tross for lite vind!). Vi er nødt til å få et nytt revesystem i Dublin, da det som er innstalert fra fabrikk/leverandør ikke fungerer. Vi begynner å bli litt lei av kaldt vær, overskyet og regn, og gleder oss til å komme sørover til sol og sommer!