Det går helt fint å seile i Karibien. Det er vanligvis stabil god seilvind på 18-22 knop hastighet, nord-østlig retning. Den mest ”humpete” opplevelsen har vært nordover igjen, etter at vi har vært på Grenada. Et vulkankrater under vann ved nordspissen av øya skaper mer bølger og rotete sjø. Vi har fått motvind og motsjø begge gangene vi har seilt her, og det ble humpete begge gangene. Vi opplevde også noe fallvind på le-siden av Grenada, som vil si at vinden kan variere voldsomt, fra 10 knop til 26 knop på kort tid. Ellers er det naturlig nok mer sjø mellom øyene (da Atlanterhavet står inn), men ikke noe å snakke om for oss Atlanterhavsfarere (maks 2-2,5m bølgehøyde). I le av øyene er sjøen lavere, og vinden noe svakere.

I Karibien kommer det noen squalls, spesielt om natten, men dette oppleves helt greit. Det er som regel en vindøkning i forkant av squallen (opp mot 25-35 knop), før regnet setter inn, og det blir mindre vind. Det regner i ca en halv time, og da BØTTER det som regel ned. Deretter klarner det opp, og vind og himmel er tilbake til det vanlige.  Vi sover som regel godt gjennom de fleste squalls.

Vi synes det er herlig å kunne røre på oss etter å ha ligget på et sted en stund. Det å reise med seilbåt er en fin kombinasjon av avslapning og utforsking av ett sted, før vi blir lei, og kan bevege oss til et annet. Vi er aktive under seilingen, og det er godt å ikke bare sløve og loffe rundt på en plass.

Dagen etter våknet vi brått av heftig vind. Vindmåleren viste 37 knop, og det regnet i perioder sidelengs. Paradis var forvandlet til en forblåst øy i det nordnorske havgapet, i striregn ganger fire!!

Plutselig så vi at Honningpupps anker hadde løsnet, og båten dregget ukontrollert mot neste båt som lå for anker..!!! Vi ropte og hoiet, og kalte på de på VHFen. Thomas og Hege kom springende opp i undertøyet, og puttet fendere i mellom Honningpupp og den utenlandske båten før sammenstøtet. Mannen om bord i den andre båten kom springende naken, og viftet ufrivillig med både det ene og det andre i det han frebrilsk prøvde å redde båtene fra skade.

Det skal sies at han litt senere hadde tid til å smette på seg en liten boxer, men frihetsfølelsen hadde visst tatt overhånd, og han vinket Honningpupp trygt av sted med ”luft i ballan”, etter at dramet var over!

Vi våknet opp til utsikten over denne flotte øya (Petite St Vincent), og dro deretter over til Petite Martinique med Occasione for å handle og fylle diesel.

Vi kjøpte en hel del på det lokale Supermarkedet, og fikk varene levert på en sjarmerende måte! To lokale menn kom kjørende i en hjullaster, med varene i den store metallskuffa foran! Etter ett øyeblikks ekstase over morsom levering, var det dags for ny kakkerlakkparanoia, og alt ble vasket og skylt etter vanlig omhyggelig prosedyre..

Deretter dro vi tilbake til Petite St Vincent og ankret, og tok med oss fersk fisk på stranden for å grille. Da vi kom til stranden (nok en gang hadde vi paradisstranden helt for oss selv!), oppdaget vi at det var en bar, en ”kjøkkenbenk” og en storgrill nede ved stranden. Dette var nok resortens fasiliteter, men vi lekte ”dumme turister”, og lånte dette for kvelden. Thomas fant lysbryteren, og plutselig ble det lys i mange små lyspærer som var montert i de nærliggende trærne. Vi måtte le, og lurte på om det var mulig å få mer paradisfølelse enn dette!! Vakker natur OG comfort!

Barna fikk et ”Robinson-survival-oppdrag”, som de løste med glans! Etter hard jobbing fikk de åpnet kokosnøtten, og drakk fersk kokosnøttmelk til stor glede!

Fisken ble inntatt til palmesus under en fullmåne som lyste så sterkt at vi alle kunne se vår egen skygge. Kan livet bli bedre enn dette?! Jeg kunne solgt hus, bil, tanter, marsvin og hund flere ganger for dette! (Hvis jeg hadde hatt marsvin, tanter og hund, da…).

Vi og Honningpupp bestemte oss for å ta en to dagers sammen opp til Petite St Vincent og Petite Martinique. Vi gikk for motor opp dit i motvind, og ankret utenfor den vakreste øya så langt på turen!! Etter en kjærestetur langs den lange stranden som omgir øya, dro vi hele gjengen i land. Det viser seg at vi fortsatt er utenom sesong, og kunne nyte øya nesten helt for oss selv.

På Petite St Vincent ligger en av de flotteste resortene i Karibien, og øya er særdeles velholdt. Det går småveier rundt om kring på øya, stranden er ren og velstelt, og den ene baren på øya er en drøm, med utsikt ut over stranden og helt til Petite Martinique.

Etter strandturen tilberedte vi et herlig hummermåltid om bord i Occasione. Det ble et samarbeidsprosjekt hvor Thomas og Andreas stod for myrding av hummerne… og vi andre for resten. Karoline stod for øvrig og så på slaktingen i beste ”forskerstil”, og kommenterte med en kjølig objektiv mine: ”Hm, der spratt det ene øyet ut…”, i det hummeren sprelte som en gal!

Vi inviterte Honningpupp og Leahnis om bord i Occasione, og dro på en dagstur til Sandy Island. Gutta seilte på kryss opp mot øya like utenfor Carrecou, mens damene lå henslengt på dekk.. (Ikke helt sant, men nesten). Sandy Island er en bitte liten øy som består av en sandstrand, noen få palmer, og litt vegetasjon. Det sies at øya er i ferd med å forvinne, da den stadig synker.

Vannet var knallgrønt, og sanden på stranda kritt hvit.. Veldig vakkert! Dagen begynte med hopping på ”trampolina” for de små, og bading fra båten. Det kunne høres ekstatiske hyl i det skipperen kom opp av vannet og klatret på nettet fra undersiden for å ta de små som hoppet oppå!

Skipperfrua fikk sitt andre dykk med skipperen, og vi svømte fra båten og innover mot øya. Jeg føler meg rolig, og nysgjerrig på alt rundt nå, og det er herlig!! Så noen flotte fisker og fine koraller! Andreas fikk også dykket sammen med Trond, og så ”Doris” fra Nemo, hummer, koraller, kråkeboller og andre fargerike fisker! Tøffingen dykker fortsatt dypere enn mutteren..!

Etter lunsj ble det mer herjing på ”donuten”, og det var ikke greit å si hvem som ble ”kongen på haugen”… Etter svelging av noen liter vann til hikst og latter, ble det dags for de store barnas leketur. Trond, Thomas, Freddy og Hege tok ribben til nordspissen av øya, og dykket nedover langs utsiden av øya. Det var masse liv under vann, men det mest spennende var kanskje den halvnakne mannen uten dykkeutstyr, som plutselig dukket opp på 13m dyp og tappet Thomas på skulderen…!! Det viste seg å være Freddy som fridykket (holdt pusten) ned til de som dykket (på 13 meters dyp!), og rolig og behersket banket Thomas på skulderen ala: ”Hei du, har du noe mel å låne bort..? Nei, forresten, luft mener jeg…”. Imponerende!

Det ble en liten tur inn på øya med bading og skravling, før vi vendte nesa mot Tyrrel Bay på Carriacou igjen. Vi hadde en fantastisk (pinlig!) entree, da de tre mannfolka skulle gi Freddy et ”marine-drop-off” innover i bukta mellom båter som lå for anker.. også ble det litt mer tuting i hornet før den planlagte ”marine-drop-off” ble gjennomført..! Det kan se ut til at testo-nivået tilspisses ved en ansamling av flere enn to av sorten (altså menn), og da kan det være fare for at noen hjerneceller renner ned i bicepsen, eller til det nedre hodet.. Ha-ha!

Etter et dykk under skroget, og skipperen fikk sjekket at det kun ble noen riper i lakken, så fortsatte kvelden med mat og god drikke. En helt herlig dag i godt selskap! Takk for laget folkens! 🙂

Og Hege… Skipperen blir høyere og høyere i hatten hver gang du er i nærheten og kommenterer på hans nordnorske overdrevne testo-nivå… Nå er det like før han gror skjegg på rompa, og sprader oppblåst rundt med en kniv mellom tenna!!