Archive for October, 2010
Overfarten fra Madeira til Lanzarote
Vi gikk ut fra Madeira på formiddagen, og oppdaget umiddelbart at det var noe galt med roret. Dette førte til at vi holdt oss like utenfor marinaen til Mr Fix (skipperen) hadde løst problemet. Det viste seg at roret var montert 180 grader feil vei under fiksing av roret i havna, med det var heldigvis fort gjort å få det på plass.
Deretter bar turen mot Lanzarote, og vi fikk noe vind til å begynne med, og skipperen gliste bredt når vi seilte fra en annen 44 fots katamaran (Lagoon) i starten. Vi seilte videre gjennom det trange området mellom de to øyene Ilha Derserta Grande og Ilheu Bugio. Disse øyene er naturreservat, og det er strengt forbudt å gå i land uten tillatelse. Det var fascinerende å se det vulkanske øylandskapet på nært hold med bla grotter langs vannet. Enkelte steder kan det være problematisk å seile mellom to øyer, da grunnen går fra hundrevis av meter til noen ti-metre, og vinden kan oppføre seg annerledes i passasjen mellom to landområder, men skipperen hadde sjekket pilotguiden, og bortsett fra litt rotete sjø, så gikk dette helt fint.
Noen timer senere så vi noe i vannet, som vi var i ferd med å kjøre på..!! Det gikk et øyeblikk, og der lå en stor havskillepadde og svømte for livet ved siden av skroget på båten vår. Vi seilte dessverre så fort at vi ikke rakk å ta bilde av den.
Litt ut på ettermiddagen kunne vi skimte Frøja der framme, og dermed var skipperens naturlige jaktgener igjen skjerpet..!! Det gikk ikke lenge før Frøja kalte oss opp på VHFen, og lurte på om skipperen hadde lest skjøfartsreglene og fått med seg at det var en fartsbegrensning i området på 5 knop.. Ha-ha!! 🙂 Vi gikk opp på siden av de like før det ble mørkt, og hadde en hyggelig liten ”kaffe-chat” over ripa midt ute på åpent hav.
VHFen er et interessant fenomen på slike havkryssninger… Det er få som er innen rekkevidde til å lytte på det som sies, og på arbeidskanalene snakker vi uansett norsk, så det blir ikke akkurat kun meldinger av høy sikkerhetmessig viktighet.. Det blir en del flirning, og jeg overhørte en samtale mellom Fryd og Aries (som lå litt bak oss) om hva de skulle spise til middag… Det var noe enkle pastagreier.. Ha-ha!! 🙂
Litt ut på ettermiddagen løyet vinden, og på kvelden måtte vi skru på motoren. Det ble motorkjøring resten av turen, soling på dekk, skole, lesing og lydbøker, helt til barna og skipperfrua kjedet seg nok til å skru på stereoen for fulle mugger og danse en vill aerobic-danse-økt til havs! Det er ganske morsomt hvilke kreative ”mooves” som oppstår i det en bølge vipper balansen ut av kontroll..! Det flotte er at ingen kan se de bisarre bevegelsene, så det er bare å improvisere fritt…! Unggutten ble litt bekymret da hu mor i en overivrig salsapiruett holdt på å ramle ned trappa til lugarene… Så nå danser vi med en regel: Ingen salsapiruetter!! 🙂
Vi kom inn til marinaen i mørket kl 04.00 på natten. Like utenfor marinaen kjente jeg plutselig noe som suste forbi hodet mitt, og deretter smalt det i bommen, når det flyvende traff den like ved siden av meg. Jeg skvatt, og lurte på hva i all verden det var, men det var for mørkt til å finne ut av det. Dagen etter fant barna en flyvefiskvinge på taket, så det viste seg å være en flyvefisk, som hadde kommet susende i litt av en fart!!
Bading på Madeira
Ulf og Rolf på Fryd tok med Bendik og Andreas på bading på stranda som ligger ved siden av marinaen… Det var kanskje bra at hu mor (LES hønemor..) ikke var med.. He-he! Dette var i følge unggutten helt rått!!! 🙂
Trykk på linken for å se videoen:
Fungal og lokal fest
Dag tre med bil på Madeira, så bar det inn til den største byen, Fungal, sammen med båten Fryd. Vi begynte med å ta taubanen opp til høyden bak Fungal. Det var flott utsikt underveis, men taubanen gikk forholdsvis høyt oppe, så Karoline måtte nok en gang utfordre sin engstelse for høyder… Hun har fått mye trening i det på Madeira!!
Vi så kirken, og flira på cafe, før jeg og Karoline satte oss i de tradisjonelle kurvene, og rutsjet utfor bakkene med lokale folk som ror.. Skipperen og unggutten fant ut at det kunne vel ikke være all verdens langt, så de sprang nedover ved siden av.. Skipperen hadde ikke tatt høyde for ekstratrimmen, og trampet som en elefant ”plask! plask!”, med ”gå-på-land-skoene” sine, i de bratte nedoverbakkene. (Altså flate ”finsko”..). Han hadde nok også overvurdert kondisen, og hellingen på bakkene, så dagen etter var både skipperen og unggutten veldig støle… Det er som skipperen kommenterte, svett og pesende etter løpeturen: “Æ føle mæ som Ironman,..bare veldig rusten..” 🙂
På kvelden tok de voksne taxi til Machico, landsbyen ved siden av marinaen, hvor det var lokal fest. De feiret en religiøs begivenhet med prosesjon i går, og fest i dag. Vi fikk servert nyskåret oksekjøtt grillet på pinne og øl! 🙂 Moro å få med seg en lokal hendelse!
Dag to med biltur på Madeira
I dag var vi klare for dag nr to med MINI-KJÆRRING-bil på sightsing rundt omkring på Madeira. Vi hadde planlagt en rute, og skipperen hadde gjort det helt klart at alt var greit for han, bortsett fra at han NEKTET å se kurvfletting..! Det var vel de gudegitte machogene som slo inn igjen, tenker jeg…, og vi ble enige om å styre unna landsbyen kjent for dette. Dessverre så var det mye som ikke ble som planlagt i dag, og vi begynte med å kjøre feil… Deretter fikk vi vite at det var for mye tåke til å gå i de vannveiene (levadaene) vi hadde tenkt, og når vi la om planene og snirklet oss oppover fjellsiden til en annen attraksjon, så var veien stengt, og vi måtte kjøre inn en svært svingete liten lokal vei. Vi kjørte og kjørte, og etter en morgen med to og en halv time i bil, var vi alle desperate etter en liten landsby eller noe annet å utforske… og da åpenbarte det seg: Vi kjørte inn i Camacha KURVFLETTINGENS landsby!! Ja, ja, skipper, skjebnen ville det annerledes… Jeg og barna stormet ut av bilen for å strekke på beina, og inn bar det i kurvflettingens mekka, med en noe muggen skipper på slep… 🙂
Kurvflettingen ble vel egentlig hovedattraksjonen i dag, da værgudene ikke var med oss, og de planlagte gåturene i levadaer (vannveier) til fossefall ikke lot seg gjennomføre. Isteden ble det en noe mindre vellykket tur opp på Pico de Ariero, det nest høyeste fjellet på Madeira. Vi kjørte gjennom skyer og tåke, og så nesten ingenting på toppen. Det blåste sinnsykt (!), og jeg og Karoline kom oss ikke rundt hjørnet på bygget på toppen. Trond og Andreas fikk karret seg de siste meterne opp på toppen, og kunne føle seg som ekte forblåste fjellklatrere i tåkestorm.. Sannsynligvis helt herlig for skipperen, som dermed kunne blåse opp ”machosekken” igjen, etter at kurvflettingen tok ut all lufta…!
Biltur på Madeira
I dag leide vi det Andreas kaller en MINI-KJÆRRING-bil (uttales med skuffelse og en ”dash” halv-agressivt trøkk…), og utforsket øya Madeira. Dette er virkelig et flott sted!!! Landskapet er ulikt det meste annet vi har sett, med høye spisse grønnkledde fjell, dype daler, og veldig svingete og bratte veier, som går sikk-sakk, og opp og ned. Rundt hver sving er det et utkikkspunkt med fabelaktig utsikt over Atlanterhavet, som slår inn mot de vulkanske fjellsidene. Vakre blomster i alle farger vokser vilt på øya, og finnes blant annet i veikanten. Innimellom forsvinner veien inn i fjellet, og det blir mørkt og vått der vi kjører, før vi kommer ut av ”grotten”, og ser en ny fjellside og dal, med veien buktende nedover som en slange..
Vi stoppet mange steder i løpet av dagen, bla i Santana, som er et sted med rundt hundre små trekanthus. Vi så noen av de, men de så ut til å være fiffet opp i sterke farger til glede for turistene.
På ettermiddagen besøkte vi Vulkansenteret og grottene i Sao Vicente. Vi fikk se 3D film, som illustrerte hvordan Madeira ble skapt, altså det store vulkanutbruddet. Deretter ble vi fraktet inn i ”jordens indre” (som for øvrig tok 10 sek med en heis..). Det blinket i heisen, og ristet under føttene våre, før vi kom ut i ”lavaen”. Til slutt gikk vi gjennom flere underjordiske ganger (grotter), hvor lavaen har strømmet for flere tusen år siden. Litt flaut var det når Trond istedenfor å høre på guiden, benytter tiden til å samle vann som drypper fra taket i hendene sine, og deretter dryppe det i hodet på Karoline, som stod med ryggen til han. Karoline merket ikke hvor det kom fra, og uttalte på utsiden at hun hadde vært satans uheldig, som alltid ble stående under de tappene som drapp mest… 🙂
